gammeldags tankemåte

Jeg lar meg innimellom provosere av enkelte personer og deres - i mine øyner - teite utsagn, og denne
professoren her lot jeg meg virkelig tenne på "alle plugger" av!  Er det virkelig mulig å være så innmari trangsynt?? Hvordan i alle dager skal en kjernefamilie bli nettopp det, om det kun er mamma som skal få lov å ha barnet til det fyller 3(3!!!!!!!) år??? Herlighet altså, jeg er jammen glad vi lever i 2012 og har kommet litt lenger enn hodet til den dama der..hihi


les denne artikkelen her, utrolig

Hvor mange mødre er det rundt om som ikke er egnet som mødre? Sikkert minst like mange som fedre. Men sannheten er at de fleste mødre får styre som de vil, og slipper ikke fedrene til. Jeg synes det er flott at fedrene får så mye pappapermisjon som de får, men skulle gjerne sett at de fikk mer. Det er utrolig viktig for både far og barn at de får tid sammen - alene - uten mor tilstede. Det er jo hele poenget , at mamma er på jobb mens pappa har permisjon. Slik får barna oppleve å være sammen med pappa helt alene, og de får lære hverandre og kjenne på sin måte, uten en mamma som står der og sier "ikke ta på det, men det", "du må gi mer mat", "du gjør alt helt feil",,, hihi det er nok veldig lett for mødre og  være slik, og jeg er helt sikkert en av de selv:o)  Og derfor er det ekstra viktig at pappaen får tid alene sammen med barnet sitt.

Selvfølgelig er det fedre som ikke bør være alene med barna sine, det vet jeg også, men de aller fleste er veldig flinke med barna og har godt av litt alenetid sammen med de;)

Norge skulle vært som Sverige, mye lenger permisjon totalt, men mer fordelt mellom mor og far. I norge er ikke det enkelt for alle fedre og ta mer enn de ukene de har krav på, for arbeidsgiver synes ofte dette er vanskelig. Jeg håper det kommer endringer i samfunnet snart slik at de som ønsker det kan fordele mer likt mellom seg, uavhengig av hva arbeidsgiver synes.

Hurra for mer pappapermisjon sier jeg!:) (og er veldig glad for at min kjære ønsker og være hjemme med gutten vår, og gleder seg til den tiden de skal få - helt alene - uten min tilstedeværelse. Jeg gleder meg over hans glede, og vet at lillegull får noen flotte måneder sammen med pappaen sin alene :)  ).

I bunn og grunn tror jeg at det for mange mødre handler om å tør å slippe barnefaren til og gi han det han har krav på - tid sammen med barnet sitt, alene. Det er ikke lett å skulle begynne i jobb igjen, det vet jeg selv at jeg kommer til å slite med, men jeg vet at gogutten har det supert sammen med pappaen sin, og da er det godt å kunne gå ut døren om morgenen, og komme hjem om ettermiddagen til to kjekke karer :o)